En oppdatering

Bloggen har ligget i dvale. Lenge. Jeg prøver nå å komme 

litt tilbake igjen. Tusen takk for hyggelige mail og tilbakemeldinger. Det varmer:) Det er en trøst å oppleve at andre der ute sliter med mye av det samme som meg og min familie.

Morskjærlighet er et tema som opptar meg mye for tiden. Her har det skjedd litt av hvert siden forrige innlegg for halvannet år siden. Det virker som om utfordringene og prøvelsene står i kø...

Min sønn nærmer seg nå 15 år,og er midt i en vanskelig pubertet, i tillegg til de problemene han allerede hadde fra før. Vet ikke om hans diagnoser forsterker tenårings-problematikken, men det kan virke sånn. Jeg og min sønns far har vært skilt i mange år, og jeg har hele denne tiden hatt daglig omsorg, helt til det siste året. Da har sønnen min søkt seg mer og mer til faren. Jeg synes det er flott at han og faren har et fint forhold, selv om vi voksne dessverre er uenige i mye.I tillegg til mange praktiske ting som må løses, har det nå blitt sånn at min sønn mer eller mindre har snudd ryggen til meg. Han ønsker ikke å forholde seg til meg, langt mindre bo hos meg. Jeg orker ikke gå inn på alle detaljer her og nå. Kanskje senere.

Situasjonen pr i dag er at jeg nesten ikke har kontakt med sønnen min, og ikke når inn til ham. Jeg vet vi må prøve å få hjelp og se om vi kan finne en løsning. Det er bare det at ingen av de jeg har snakket med hittil har vært borti en sånn problemstilling før; de aner ikke hvordan dette skal løses. Det gjør ikke jeg heller...

Alle bilder fra Google

Så jeg sitter her med tusen ubesvarte spørsmål og et knust hjerte. Bekymringene for fremtiden og livet til gutten min er om mulig enda større enn noen gang. Så det har ikke akkurat gått riktig vei for familien vår siden sist. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, bare at noe må gjøres. Jeg må bare fordøye alt som har skjedd.

MITT KJÆRE BARN

Kjære gutten min. Nå er det 13 år siden verdens vakreste gutt kom til oss, og beriket våre liv. Jeg skriver denne bloggen fordi jeg trenger å sette ord på alt jeg opplever som din mamma. Jeg vil at alle skal vite at du er en fantastisk god, snill og klok gutt, selv om mange rundt deg kanskje er av en annen oppfatning. Jeg vil fortelle om mine erfaringer, gode og dårlige, som kanskje kan være til hjelp for andre i lignende situasjoner. I mange år har jeg kjempet for at du skal få den hjelpen du har behov for, så du kan få et verdig liv, og oppleve at hverdagen er god. Sånn er det ikke alltid for deg, så kampen min pågår fortsatt, og jeg kan ikke gi meg. Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for at du skal ha det bra, og legge grunnlaget for at du også skal få et godt liv som voksen.

Kjærlighet og klem fra mamma